Lysaker nitroglyserinfabrikk (Sprengstoffabrikken)
1865 ble Nitroglycerin Compagniet stiftet i Christiania med 22 deleiere. Dette aksjeselskapet hadde sikret seg rettighetene for å produsere Alfred Nobels nyutviklede og oppsiktsvekkende produkt i Norge, nemlig dynamitten. Gjennom kontakter dette selskapet hadde ved Lysaker Kemiske Fabrik ble Lysaker nitroglyserinfabrikk (Sprengstoffabrikken) etablert.
Nitroglyserin var et svært farlig stoff fordi det skulle så lite til før det eksploderte. I dynamitten, som Alfred Nobel fant opp,
var nitroglyserinen tilsatt andre stoffer som gjorde at det var mer håndterlig.
Det trengtes blant annet dynamitt for å bygge veien over Sollihøgda.
Mannen som fikk ting til å skje ved Fåbrofossen var Fredrik Iwan Lamm. Han ble ansatt som bestyrer, valgt ut av Alfred Nobel selv. Lamm hadde allerede jobbet noen år for Nobel, og hadde en viss erfaring med produksjon av ntiroglyserin. Fabrikken ved Faabro ble reist på bare seks uker. Den var en høy trebygning i fem etasjer, plassert inntil fjellveggen opp mot platået hvor Tullins gamle bolig lå.
Av hensyn til sikkerheten og behovet for kjøling, var det ingen produksjon i den varme årstiden fra april til september. Det var normalt 7–9 mann i fast arbeid på fabrikken, og de jobbet 10–12 timers dag. Månedslønnen var 60–90 kroner. De kvinnelige ansatte pakket dynamitt og hadde sin arbeidsplass i Tullins gamle bolig. De tjente for øvrig mye dårligere enn mennene. Produksjonen gikk etter hvert svært bra, og fortjenesten økte. Bestyrer Lamm fikk mye av æren for suksessen, og ble da også behørig påskjønnet. Dynamitteventyret ved Faabro skulle imidlertid snart få en brå slutt.
I 1874 ble fabrikken ødelagt av en kraftig eksplosjon. Én av arbeiderne omkom i den voldsomme eksplosjonen. Tullins gamle bolig og flere naboeiendommer fikk store skader. Årsaken til eksplosjonen var sannsynligvis at glødende aske fra ovnen ble kastet ut på bakken hvor det kom i kontakt med avleiringer av nitroglyserin som hadde samlet seg her etter mange års avrenning fra fabrikken.
Fabrikken ble ikke tillatt gjenoppbygget, og ble flyttet til Engene ved Sætre i Hurum kommune. Denne fabrikken var en forløper for Dyno Industrier.
Mustad fabrikker etablerte seg på nitoglyserinfabrikkens tomt etter eksplosjonen.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
